Einar's blog

Bachs sonate for gambe og cembalo på cello?

Jeg sitter og øver på Sonaten BWV 1027 for tiden. Det er en sonate for gambe og cembalo. Jeg skal spille den på barokkcello med cembalo i august. Naturlig nok kommer en del tanker om dette med å spille musikk for andre instrumenter.

Alle de store komponistene har skrevet transkripsjoner av sin egen musikk for andre instrumenter og en av de vanlige måtene å lære komposisjon var å transkribere andres musikk. Ofte er musikk også skrevet med åpen instrumentasjon, særlig tidlig i barokken. Bachs transkripsjoner av Vivaldis fiolinkonserter til orgel er et kjent eksempel, men også det meste av Bachs musikk for lutt fins også i andre utgaver, enten for fiolin solo, cello solo eller cembalo. Noen av disse verkene fins til og med i tre utgaver: for lutt eller fiolin eller orgel. Flere av Bachs verk for lutt har vi ikke for lutt i Bachs egen hånd, men de er i stedet omarbeidet for lutt og skrevet ned i tabulatur av tidens lutenister. Telemann har også skrevet store mengder musikk med åpen instrumentasjon, gjerne forsynt med flere sett fortegn og nøkler, så man kan velge det som passer best for ens instrumenter. Couperin nevner i forordet til sine Concert Royaux at de ikke kun kan spilles på cembalo solo, men også for fiolin, fløyte, obo, gambe eller fagott. Med andre ord virker det som om musikkens innhold er viktigere enn dets medium for flere av barokkens mest kjente musikere.

Bachs Sonate BWV 1027 fins i to versjoner, begge i G dur. Den ene er versjonen for gambe og cembalo, den andre, BWV 1039, er for to fløyter og continuo. Det fins også de som mener den originalt kan ha vært for to fioliner og continuo i en tredje versjon. Det virker ikke som om Bach var spesielt fastlåst hva gjaldt instrumentajon i disse verkene.

Sonaten i G-dur føyer seg inn i tradisjonen etter Corelli, som en kirkesonate med Langsom-Hurtig-Langsom-Hurtig struktur. I likhet med andre tyske musikere brukte Bach gamben mer melodisk og mindre akkordisk enn franske og engelske musikere ofte gjorde. Det fins en tysk tradisjon med triosonater for fiolin, gambe og continuo av komponister som Buxtehude, Erlebach, Finger osv og alle har de, som Bach, gamben som den andre stemmen. Det spesielle Bach gjør er å gi første stemme til cembalistens høyre hånd i stedet for å la cembaloen spille generalbass og la et annet instrument spille toppstemmen. I motsetning til fransk og engelsk musikk for gambe solo (eventuelt med continuo) som som regel består av suiter av dansesatser, så skriver altså Bach sonater i den italienske tradisjonen for gambe. Nå må det også nevnes at også franske komponister som Boismortier og Corette skriver sonater med åpen instrumentasjon der gambe, cello eller fagott nevnes som mulige soloinstrumenter.

Som mye musikk for gambe ligger denne sonaten hovedsaklig i mellomregisteret når man spiller den på cello. Når det gjelder tekniske vanskligheter ligger den på nivå med cellosonater av Geminiani, deFesch og Barrière. Med andre ord er det ikke mindre idiomatisk for cello enn mye musikk som er skrevet for cello. Det er, som med så mye av Bachs musikk, ikke så lett å datere sonatene for gambe. De ulike teoriene går ut på at de enten stammer fra Bachs tid i Köthen (1717-1723) eller Bachs tid i Leipzig (1723-1750). Om de stammer fra Köthen er de trolig skrevet for å spilles enten av Christian Ferdinand Abel eller prinsen av Köthen, som begge spillte gambe, trolig med Bach selv på cembalo. Christian Ferdinand Abel var, i likhet med sin sønn, den kjente gambevitruosen Carl Friederich Abel (som holdt konserter i London sammen med Johann Christian Bach) både cellist og gambist.

Det er ingenting som tilsier at denne musikken har blitt spillt på cello i barokken, men heller ingenting som tilsier at den ikke kan ha blitt det. Om musikken ligger ålreit og lar seg spille ser jeg ingen grunn til å la vær. Historisk sett er det å spille musikk på et annet instrument enn den originalt er skrevet for noe som ofte har blitt gjort. Til syvende og sist er det hvordan det låter som avgjør om det er en god løsning eller ikke.

All content is shared under the terms of the Creative Commons Attribution-ShareAlike license.